Når klær krymper helt av seg selv...

Det er bare å innse at jeg ikke er noen sylfide og neppe kommer til å bli det heller
Så i går tømte jeg ut alt fra klesskapene mine og klarte å sortere ut 5 sekker til Fretex
med klær jeg vet jeg aldri kommer til å bruke mer eller fordi de på mystisk vis har endret fasong og blitt atskillig mindre enn jeg kan huske de var sist jeg brukte dem...
Har også lagt til sides en diger haug som en venninne, som kommer innom her i morgen, kan ta for seg av.

Klesskapene mine skal dessuten kastes, de har aldri fungert skikkelig.
Det er slike furulookalike foliedrittgreier som dørene henger å slenger på og hylleplatene raser ,
stygge som bare det og passer overhodet ikke sammen med de hvite sjalusidørene som er på Gubbens skap.
Dessuten har det alltid vært noe mystisk med de skapene mine
for klærne har hatt en tendens til å krympe inni der...

Ikke har det vært særlig lurt å ha smekkfulle skap inntil ytteveggen heller for det har kondensert og ført til mugg bak der. Blææærk! Noe av det bakerste tøyet luktet "gammelt loft" og var bare til å kaste, to sekker ble det så det er godt søppelstreiken er over.
Når jeg bare får summet meg litt skal jeg lage et system av elfakurver og trådhyller
hvor klærne kan få luft og så rett og slett bare henge et forheng foran hele sulamitten fra taket og ned.

Nå får vaskemaskina virkelig kjørt seg
En ting jeg ikke fatter er at jo mere jeg rydder og sorterer dess mer rotete blir det
Men totalt 8 sekker ut av huset må da bli merkbart...

I stua ser det nå ut som om lynet har slått ned, stuegulvet flyter over av kleshauger, sortert etter farger og bare venter på å få seg en vask.
Hipp hurra for sol og vind som setter fart på klestørken, og apropos det føler jeg meg nesten som min bestemor siden jeg synes dagens lyspunkt er at det er god klestørk.