Miniatyr sitteunderlag

Jeg har da jammen meg strikket endel sitteundelag før i tiden,
bl.a da barna var barnehagebarn og vi var flinkere å dra på småturer,
derfor trodde jeg det var lett match å strikke noen. Men søren heller de ble jo aaaltfor små...
Ferdig strikket målte dette 70cm x 48cm
og etter toving kom det ut av maskina som et bittelite flak på 36cm x 24cm.

Fatter det ikke, det kan jo ikke bare være det at rumpene har blitt større.
Jeg har strikket ferdig et blålig også, men det må jeg nok gjøre litt større på et vis før jeg kaster det inn i maskinen...

Phuuu!

Det er utrolig hvor lang tid det kan ta å sy i to knapper...

Men nå er jeg ENDELIG! ferdig med den lyse jakken i TynnAlpakka fra DSA.
Jeg mistet litt piffen underveis fordi jeg hele tiden visste at jeg ikke hadde nok garn.
Jeg kom over noe i samme farge men i Baby Silk, på salget i januar og tenkte det skulle gå greit å mikse disse to garnene. Men Baby Silk-garnet er endel tyngre og siger litt så etter den var ferdig begynte ermene å sige slik at jeg måtte rekke opp igjen litt og gjøre dem kortere, og det to ganger.
Nå er de  ganske så vide (slaskete) men jeg er drittlei hele jakken så det får bare være som det er.
Den er ihvertfall rommelig nok...

(Neida, jeg har selvfølgelig ikke giddet å dampe den før jeg tok bilde...)

Hævv a nais dei!

minipalett til besvær...

Dette gikk jo fort og greit, ihvertfall fort for greit synes jeg aldeles ikke at det ble...

Først et sjal på pinne 8 i rillestrikk men i stedet for å strikke det "sidelengs" som planlagt, begynte jeg nederst i spissen og økte meg utover til det målte ca 170cm langs øverste kanten.

Jeg synes også at pinne 8 var litt for voldsomt for det tynne garnet, dermed startet jeg på enda et hvor jeg valgte pinne 5 og strikket perlestrikk. Men nå er jeg en smule frustrert fordi det virker for stramt i kanten, vipper seg opp og krøller seg på en merkelig måte

Jeg blir småsur når ting ikke fungerer slik jeg har sett det for meg og furter litt fordi jeg ikke klarer å strikke de lekreste "blondemønster" i slike sjal.
Så tok nøstet slutt, og om jeg skal rekke det opp og finne på noe annet eller om jeg skal anskaffe meg et nøste til vet jeg ikke ennå. Inntil videre har det nå havnet blandt UFO'ene...

Avdanket garn

Dette garnet skulle min mor egentlig kaste etter at det bare har ligget i åresvis,
 så jeg tok liksågodt med meg posen hjem for en gjennomgang.

Ikke så mye flott akkurat så jeg skjønner godt at hun ikke orket å ha det mere,
men jeg tenkte at jeg skulle da alltids klare å få brukt det opp til ett eller annet med tid og stunder.
Og tid og stunder har altså gått og nå var jeg klar for å gjøre noe med det
 for å rett å slett få det vekk og ut av verden.

Det rosa med "sølvtråd", i noe jeg antar er akryl (manglet magebelte), ble til et par med pulsvarmere.

Det okergule ble også til pulsvanter, sammen med noe lilla garn jeg hadde fra før

Det røde likeså

Treskogarnet rakk til 2 par gubbestrømper før jeg ble drittlei.
Resten heklet jeg rundt og rundt i håp om at det skulle kunne bli et sitteunderlag etter en runde på 60 grader i maskinen, MEN det tovet ikke en dritt enda det sto håndvaskes 30 grader på magebeltet .
Møkkagarn!;

Nå har jeg en rund ubrukelig ulldings på 60 cm i diameter som ikke er brukenes til noe...
Egentlig synes jeg sånt tofarget garn er schtøggt så det var litt tungt og lite inspirerende å få strikket opp det garnet

Det lodne mohairaktige gikk rett i søppelet.
Slikt garn er umulig, og jeg orket nesten ikke ta i det,
dessuten så husker jeg med gru at jeg hadde en genser i det grå garnet tidlig på 80-tallet.
Genseren klødde og stakk og den ble ikke mer behagelig av at den hadde såkalt "båthals",
altså sånn rettover= halhugging og kvelningsfornemmelser.
Jeg har aldri siden våget meg inn i noe plagg med slik halsfelling.

Det gulhvite akrylgarnet og det mosegrønne ligger fortsatt på vent, samt de to "kremmerhusene" med garn. Man rekker da ikke bruke opp alt...

Et bittelite sjal...

Ja, for det er lite, ihvertfall mye mindre enn tenkt.
Planen var å lage et stort sjal/kast jeg kunne vikle meg godt inni, men etter toving ble det bare 150 cm langt øverst og 60 cm fra "halskanten" ned til spissen bak.

Sjalet er heklet i ullgarn på enkleste måte, med krok nr 7 uten noe mønster og dikkedarier, deretter tovet i maskinen på 40 grader for å få det litt fastere.
At det skulle krympe til det halve var ikke helt med i beregningen.
Jeg innrømmer det så gjerne: Jeg har overhodet ikke evne for å beregne hvor mye ting krymper i toveprossessen...

Jeg skulle jo selvfølgelig ønske jeg kunne hekle avanserte flotte mønstre, for det florer jo av lekre sjal rundt omkring, men når man ikke har evner og tålmodighet til denslags så får man bare gjøre det beste ut av det...

Litt tovet fra i sommer...

Noe å ha garn i er aldri bortkastet å lage.Eller...

Å strikke seg noe å ha garn i for å få brukt opp garn er vel som å bruke alle pengene sine på lommebok...


Vesken derimot kunne jeg ha spart meg, den ble skakk og skjeiv etter tovingen og bør gjerne være smekkfull av ting for å få en noenlunde fasong

Kanskje jeg etterhvert bør lære meg at slike prosjekter som regel bare ender i bannskap og surmuling og at garnet derfor burde vært benyttet til helt andre ting...

Sååå bortkastet arbeid...

Nå er vesken ferdig, men ubrukerlig. Arrrgh!

Slik så den ut før den fikk en runde i vaskemaskinen på 40 grader.


Nå er den en liten, steinhard, tjukk klump


Før jeg hev den i maskinen "broderte" jeg på litt blå snirkler og sydde på noen heklede rundinger av et annet ullgarn som selvfølgelig tovet helt annerledes...
Assosierte blåfargene med havet og skulle liksom ha med noe bølge og bobleliknende... Hmpf, ting funker mye bedre i fantasien enn i virkligheten...
Det ble bare helt fiasko, og jeg som ikke engang liker (eller for den saks skyld kan) å sy...
Jeg trodde jeg hadde stikket den passe stor og hadde ikke anelse om at den skulle tove sååå mye...
Underveis tenkte jeg at om den ikke skulle bli som forventet så kunne den jo om ikke annet ha vært brukt til å oppbevare garn i, men det er jammen ikke rare greiene den rommer.
Den mangler fortsatt knapp, men strengt tatt vet jeg ikke om jeg gidder å gjøre noe som helst mere med den, jeg er sur og tror jeg må begynne på noe annet straks og med en gang.
Jaja, da har jeg lært, billig drittgarn er og blir aldri noe annet...