Planen var å lage et stort sjal/kast jeg kunne vikle meg godt inni, men etter toving ble det bare 150 cm langt øverst og 60 cm fra "halskanten" ned til spissen bak.
Sjalet er heklet i ullgarn på enkleste måte, med krok nr 7 uten noe mønster og dikkedarier, deretter tovet i maskinen på 40 grader for å få det litt fastere.
At det skulle krympe til det halve var ikke helt med i beregningen.
Jeg innrømmer det så gjerne: Jeg har overhodet ikke evne for å beregne hvor mye ting krymper i toveprossessen...
Jeg skulle jo selvfølgelig ønske jeg kunne hekle avanserte flotte mønstre, for det florer jo av lekre sjal rundt omkring, men når man ikke har evner og tålmodighet til denslags så får man bare gjøre det beste ut av det...
4 kommentarer:
heisann......æ e sånn som du...ser så mange fine sjal, men ende opp med det enkle som æ kan mestre...å syns dem e fin nok...men en dag skjønna æ vel oppskirfta ....trur æ...ha en flott dag....
150 cm er da stort det. Mitt ble så lite at jeg bare så vidt får det rundt halsen. !! Men Pusifer liker det veldig godt. Det er hun som ender opp med å få de sjalene jeg mislykkes med.
Har du prøvd englemasker? Jeg skjønte plutselig gangen i det en natt jeg satt oppe og surret. Det går kjempefort, blir lette og luftige og sote på null tid.
Felisi har et englemaskekurs liggende i bloggen sin.
Ha en fin dag.
Joda, Ruth, 150 cm er passelig nok til sjal, men jeg hadde jo drømt om å kunne vikle meg inn i det nesten som et slags teppe.
Sjalet er helt fint det, noen ganger synes jeg enkelt er meget flott. Det med beregningen av tovingen tror jeg man må prøve seg frem til. Fin farge var det også.
;-)
Legg inn en kommentar