I rute...

...for en gangs skyld.
Vanligvis kaver jeg rundt å leter etter 17-maiklærne sent om kvelden den 16 (evt om morgenen den 17)
og får meg ofte noen overraskelser i form av barn som har vokst mer enn jeg har trodd...
bare en bunadsko å oppdrive, søljer som er lagt på et så lurt sted at de ikke er mulig å finne igjen osv osv.

Og så er det all denne evinnelige strykingen av klær som jeg som oftest overlater til Gubben for å beholde humøret noenlunde, for er det noe jeg blir sur av så er det stryking og spesielt av skjorter, blææærk!
Ikke blir det bedre av at vi alltid er sent ute, så at man er nydusjet hjelper lite når man må løpe heseblesende avgårde med ungene på slep for å rekke toget, lete etter riktig klasse og trøkke ungene på plass bak riktig fane med et påklistret smil hvor man later som om for omverden at man har full kontroll
men pustende som et damplokomtiv med kondis som ikke er særlig å rope hurra for

Glad gutt på vei til 17-maitoget

Etter å ha subbet i 17-maitog, ja jeg kaller det det når man bruker en time-halvannen på å gå tre kilometer,
er det å komme seg hjem til et hus som bærer sterkt preg av hastverket og leteaksjoner noen timer tidligere ikke videre stemningsfylt og oppløftende.

Da skal det lynryddes av et spisebord som som regel flyter over av diverse dippedutter, lages rømmegrøt, dekkes på osv osv. Men i år har jeg klart å både tømme bordet og dekke på slik at det bare er å fikse maten ferdig og gå rett til bords uten en masse styr på forhånd .
Så i år klarte jeg å bevare roen, være på rett plass til rett tid uten noe heseblesende kav i siste liten og det har jeg tenkt å prøve å gjøre til en tradisjon siden det føltes mye bedre enn de foregående år.

Egentlig er jeg ikke så begeistret for 17-mai, joda bevares vi skal jo sette pris på at vi bor i et fritt land osv osv men det føles ikke helt fritt og fredelig med alle disse MÅ-greiene som er obligatorisk en slik dag.
Tidlig opp, rene pene og ikke minst strøkne klær, marsjering (subbing) i barnetoget, stappe i oss rømmegrøt,
høre fløytehvin, bråkete russebiler, forsøplede gater, utslitt så det holder,
 ja da er det godt å slenge seg på sofaen etter endt dag og være sjeleglad for at det er et helt år til neste 17-maiferiring og at ihvertfall ungene koste seg.
Phu...



Her er en som trengte en liten ispause etter toget


Været var det ikke noe å si på og det var nok bare fordi jeg drasket på et lass med regntøy og paraplyer
sånn just in case...

Håper dere hadde en riktig fin 17-maifeiring!