søndag 17. mai 2009

Blått i blått...

Tja, da er jeg vel klar for morgendagen.
9-åringens bunad er klarert for flekker, alles skjorter og flagg strøket, nødvendig mat innkjøpt osv.
Min bunad passer ikke i år heller, den henger i skapet og krymper, noe den har gjort i snart ti år...
Jeg finner vel alltids noe annet å slenge på meg, blæææ...
Gubben har det enkelt, dress, skjorte og slips, kjapt og enkelt.
Husets ungdommer har overhodet ingen lyst til å pynte seg, men jeg har da i det minste klart å true igjenom kvitskjorte som et minimum, jeg har heller aldri tilhørt de pyntesyke så da så...
Godt humør skorter det litt på, jeg liker rett og slett ikke 17 mai!
Bråk, ståk, stress og mas hele dagen.
Tidlig opp, få i ungene frokost som skal holde en stund, finstasen på, ut og alltid i siste liten...
Så skal det gåes i 17-maitog, joda, jeg har ikke så mye imot å gå vanligvis men dette med å subbe avgårde i folkemassen med fløytehvin og korpsmusikk gjallende i ørene...
Så er det å komme seg hjem igjen, håpe på at huset ikke er for rotete før folk kommer, lage til rømmegrøt med tilbehør osv.
Jeg blir alltid altfor mett av rømmegrøt og en dugelig middagslur hadde heller vært å foretrekke fremfor å skynde seg videre til neste post på programmet, skolen.
Det pleier å igrunn være greit nok borte på på skolen, ungene styrer seg selv og er med venner og oppsøker bare oss stortsett bare når pengene tar slutt eller de trenger et depot for diverse dippedutter.
Selv siger jeg gjerne ned med en kaffekopp, skravler litt med de andre foreldrene, ser på klokken med jevne mellomrom og prøver å finne ut når det er legetimt å trekke seg tilbake.
Ja, slik pleier det ihvertfall alltid være, år etter år, og utpå kveldingen engang kan jeg enten avreagere med en liten hageøkt eller bare sige ned i sofaen alt etter været.
Ulempen i år er at vi har en fjerdeklassing og det er alltid fjerdeklasse som er med på å arrangere leker, kafèen osv...'so help me Good...' er det ikke det man sier når man står overfor oppgaver som krever litt mer enn man egentlig orker...
Tenåringene har det nok heller ikke lett 17-mai, by'n lokker og drar og det er visst ikke noen ende på hva den og den og 'alle andre' får lov til...
Jeg vet ihvertfall at når ungene er store skal jeg slutte å feire denne dagen, sove leeenge og ellers bare gjøre det som faller meg inn. Inntil videre er det bare å bite sammen tenna og hive seg ut i det...

Og så har jeg startet på dette

av rester i diverse blåfarger... derav overskriften.

HA EN RIKTIG FIN 17-MAI FEIRING!!!

1 kommentar:

Maria sa...

Gratulere med 17 maj, håber i har haft en god dag :-)