Egentlig burde jeg vel ikke brukt tiden på å strikke men i lammelsen over alt annet som bør gjøres så innbiller jeg meg at jeg tenker bedre med strikketøy i hendene...eller kanskje det bare føles sånn og at hjernen egentlig har koblet helt ut...
Konfirmasjonen søndag gikk forsåvidt greit den, bortsett fra at alt i forkant ble en kamp mot klokken. At jeg aldri lærer å være ute i god tid med ting...
Men både gjestene og konfirmanten virket fornøyd så da spiller det ikke så stor rolle likevel at jeg var mer enn utslitt og oppbrukt, for ikke å snakke om hvordan jeg følte meg når alt var ryddet opp utpå kveldingen engang. Gubben min er fantastisk, han tok seg av det meste av matlagingen + mye av oppvasken og det blir jo endel oppvask når man har treretters + kaker og kaffe til 25 personer (synd å si at jeg er litt glad for at 9 meldte avbud). Bilder kommer forhåpentligvis senere når jeg har fått summet meg litt, lagt bildene inn på pc'n og sortert, nemlig ikke så mye jeg selv rakk å knipse så det satser jeg på at andre i familien har gjort...
På tross av nok en varm solskinnsdag orker jeg ikke ta fatt på hagen. Ugresset er dessverre det som vokser fortest og snart er det det reneste villniss ute hvis jeg ikke skjerper meg...
2 kommentarer:
Sikkert kjempedeilig at dagen er over og så fint at alle var fornøyde. Det er nok ingen som ser det kaoset en har inne i seg når man er litt i siste liten. Så lenge bordet er ryddet og maten på plass da er alt til stede......
Genseren ser ut til å bli fin med den lille rosen i kanten skal bli spennende. Har selv to svarte genser ufoer. :-)
En har jo lov å bli litt sliten også da. 3 retter til så mange mennesker er en VELDIG god grunn til å være sliten.
Og det med strikking - jeg påstår at det gjlr det samme som meditasjon - som jo på en måte er å bli "tom" i hodet det også.
Svogern min sier han så et TV-program en gang hvor det ble bevist at en kvinnehjerne i hvile jobbet mer en en manne-hjerne i full firsprang. Så når en spør menn hva de tenker på - og de svarer "ingenting" - så er det faktisk sant.
Akkurat det er ikke vi i stand til, så da strikker vi og hjernen får litt ro.
Og stort ugress er lettere å få opp en bittesmå.
Den genseren ser ut til å bli lekker. gleder meg til å få se.
Legg inn en kommentar